Denne andre delsamlingen, kalt The Middle Fifty, inneholder femti suttaer og er delt inn i fem kapitler: kapittelet om familieoverhoder, kapittelet om bhikkhus, kapittelet om asketer, kapittelet om konger og kapittelet om brahmaner.
Suttaene MN 85 Med prins Bodhi og MN 100 Med Saṅgārava fortsetter å fullføre den tidlige selvbiografien. I alt er det fem suttaer som sentrerer og gir historisk kontekst til Buddha. Den insisterende gjentakelsen indikerer deres betydning.
På den falske siden skiller suttaene MN 91 og MN 92 seg ut, der Buddha ser ut til å være fast bestemt på å vise sin penis med forhudsforsnævring og sin veldig lange tunge som han kunne rense ørene med. Alt for å bekrefte at han visstnok hadde de legendariske 32 merkene til den store mannen, en myte som tilsynelatende går tilbake til Gilgamesh. MN 95 insisterer på det igjen.
Også overraskende i MN 84 Samtale i Madhurā og MN 94 med Ghoṭamukha, er insisteringen på å ta en utdødd Buddha som mester i et par improviserte suttaer med fremmede i hovedrollene der handlingen skjer på et ubestemt tidspunkt etter Buddhas parinibbāna.