Den femte boken i Aṅguttara Nikāya, Samlingen av Buddhas nummererte diskurser, samler 1152 suttaer eller diskurser hvis emne er sentrert om grupper på fem emner. Det skal huskes at nikayaene ble komponert for å bli overført muntlig på en tid da det ennå ikke var gjeninnført noe skriftsystem i India. På den tiden hadde de gamle skriftene fra den arkaiske Harappa-sivilisasjonen mistet sin betydning for ikke mindre enn femten århundrer siden og er fortsatt uforståelige den dag i dag.
Å huske var nøkkelen, og redundans var garantien for vellykket overføring. Alle suttas passer inn i komplekse mnemoniske systemer designet for å være tolerante mot feil og til og med tap av data. Dette tjente ikke bare i sin tid for korrekt overføring, men blir det kraftigste verktøyet for å støtte rekonstruksjonen av budskapet. Dette er spesielt viktig for The Book of Fives.
Denne boken inneholder suttaer som skal leses, med unntak av de siste matikaene i siste kapittel. Innholdet øker ikke interessen til forgjengerne i den nummererte samlingen, og fortrenger på ingen måte hovedverket, Saṁyutta Nikaya.
I delen av anekdotiske suttas vender han tilbake til herskernes ondskapsfullhet, i tråd med de forrige. I dette tilfellet er det legitime og fortjenstfulle forsvaret av ens egen rikdom mot herskernes svøpe i AN 5.41 og AN 5.148 inkludert.  AN 5.104 gjenspeiler deres korrupte oppførsel.
Vi kan fremheve suttaene der Buddha fordømmer falske bhikkhus som utgir seg for å være bhikkhus for å tjene til livets opphold ved å utbre falske doktriner. I AN 5.80 og AN 5.167 snakker han om de falske bhikkhuene som bor i hus eller som er ordinert som en uekte måte å tjene til livets opphold på. Budskap som er svært aktuelle i dag.
På siden av de falske suttaene merket med dobbel stjerne (**) finner vi denne gangen bare to falske suttaer.
AN 5.229: Giftige svarte slanger (I), Buddha gir angivelig epiteter som disse til kvinner:
"Hun er ekkel, stinkende, feig, skremmende og forrædersk. Dette er de fem ulempene ved en kvinne."
AN 5.230: Giftige svarte slanger (II). Hvis det ovennevnte ikke var nok, og slik at det ikke er noen tvil om det kvinnefiendtlige budskapet som henger på Buddha, avslutter suttaen kvinnen slik:
"Hun er irritabel, fiendtlig, giftig, bitende og forrædersk. Dette er giften til en kvinne: hun er vanligvis veldig lysten. Dette er en kvinnes kløyvde tunge: hun snakker vanligvis splittende. Dette er en kvinnes forræderi: hun er vanligvis en ekteskapsbryterske."
Kort sagt, vi er fortsatt engasjert i et vanskelig og uttømmende arbeid med forskning og rekonstruksjon i komparativ lingvistikk for å avdekke noen tekster av liten interesse.