Hvis du leser disse linjene er det fordi de samme personene du nettopp leste i prologen har overbevist meg. Selv om jeg har tenkt på å skrive denne boken i syv år, fikk erfaringen i bruken meg til å trekke meg tilbake. Selv om metoden er enkel og elegant og ekstremt lett for en normal person, er det som ikke er normalt å finne «normale» mennesker. Jeg fant ut at et paradoks i form av en forbannelse uunngåelig dukket opp: mens de som tok det som en enkel leken aktivitet lyktes uten videre, hadde de som virkelig brydde seg om alle slags vanskeligheter.
Så når metoden var protokollisert, fokuserte jeg på å finne ut hva som skjedde på folkets side og jeg fant blant annet ettervirkninger avledet av feil konsentrasjonsøvelser som de ble utsatt for i årevis og som slett ikke er ufarlige, de er alvorlige og vanskelige å behandle. Jeg fant også farmakologiske behandlinger, samt ulike avhengigheter, kostholdsmangler og traumer av alle slag som forstyrret prosessen.
Problemet var at disse hindringene, i stedet for å bli mer begrensede, ble mer varierte etter hvert som jeg studerte flere mennesker, men hver person er en verden og ble utilnærmelig.
I disse årene begrenset jeg meg til å bruke det individuelt, overvåke hver person til de gjør dem, fikse dem, lære å gjøre dem og kan gjenta dem uten ytterligere problemer, noe som tar kort tid, men ulempen må komme helt hit .
Så da de spurte meg om å skrive denne boken, overbeviste de meg ved å si at det ville være mennesker «med lite støv i øynene», et sitat som fikk gjenklang hos meg, og som de ville støtte med sitt vitnesbyrd. Jeg for min del har beskrevet metoden med største presisjon slik at det ved å følge den bokstavelig talt ikke er noen ulemper med å oppnå den. I tillegg forteller jeg om de hyppigste hindringene jeg har møtt, slik at leseren kan huske dem og identifisere dem hvis det er tilfelle.
Jhānaene er opplysningens porter, og det er ikke et spørsmål om å holde døren skjult lenger fordi det er mennesker som ikke er i stand til å bruke en enkel nøkkel som åpner dem. Metoden er så kraftig og elegant, jeg kan ikke motstå med tanke på at den er iboende knyttet til menneskets natur selv og at i andre tider, kanskje avsidesliggende tider, koblet datidens sosiale nettverk sammen devaer og mennesker.
Hvis du er en av dem med lite støv i øynene og bryr deg, ta det med ro, les det sakte flere ganger og gjør det. Å gå ut av verden og tenke på den vil forandre livet ditt, slik det gjorde for Buddha selv.